Symposium: Norden og Avantgarden
Fragment inviterer til et fordypende symposium i Kunstsilo, med fokus på arven etter de tverrestetiske og intermediale avantgarde-praksisene i Norden fra 1950-tallet og frem til i dag.
Kunsten i perioden 1950–1970 har ofte blitt beskrevet som en tid etter avantgarden. Mange historikere og teoretikere har sett den såkalte neo-avantgarden, som vokste fram etter andre verdenskrig, som ufarliggjort og oppbrukt: en uekte gjentakelse av den «egentlige» avantgarden fra mellomkrigstiden.
Likevel var det nettopp i disse årene at flere avantgardistiske grupper vokste frem i de nordiske landene. Samtidig ble de små og ofte oversette fellesskapene fra mellomkrigstiden – den «historiske» avantgarden – gjenoppdaget og løftet frem, ikke sjelden av de nye avantgardistene selv.
Etterkrigstiden brakte også ny teknologi – radio, fjernsyn og nye opptaksteknikker – som åpnet for nye kunstneriske praksiser. 1950- og 60-tallets avantgarder var sjelden bundet til én kunstart, men skapte tverrkunstneriske prosjekter i grenselandet mellom litteratur, billedkunst, musikk og happenings. Og de var alltid internasjonale; nordiske kunstnere søkte seg både til byer Paris og New York, og til hverandre. «Det nordiske» var bare én av mange mulige posisjoner i et større, transnasjonalt nettverk.
Den svenske forfatteren og billedkunstneren Öyvind Fahlström (1928–1976) arbeidet på tvers av medier og plasserte seg i en internasjonal sammenheng, ikke minst med sitt banebrytende manifest for en konkret poesi fra 1953, HÄTILA RAGULPR PÅ FÅTSKLIABEN. Den norske maleren Gudrun Kongelf (1909–1987) viser hvordan avantgardistiske impulser kunne ta form i et møte mellom litteratur og billedkunst. Og ekteparet Gunnar (1912–1991) og Maj Sønstevold (1917–1976) eksperimenterte med ny teknologi i musikk for radio, film og fjernsyn.
Disse eksemplene minner oss om at avantgarden aldri var én fast størrelse, men oppstod i mellomrommene mellom medier og kunstarter, mellom ulike land og institusjoner – alltid på jakt etter nye former for kunst og nye måter å plassere kunsten i samfunnet på. Samtidig reiser eksemplene et mer grunnleggende spørsmål: Hvilken betydning hadde etterkrigsavantgarden i Norden, og hva kan den bety for oss i dag? Er dette et tilbakelagt stadium som først og fremst henviser oss betraktere til nostalgien og kunstnerskapene til Museet? Eller finnes det en arv her vi kan ta med oss videre inn i fremtiden?
Til symposiet «Norden og avantgarden» har vi invitert tre fremtredende forskere og forfattere til å belyse perioden fra ulike perspektiver. Disse er:
Jesper Olsson, professor i litteraturvitenskap ved Uppsala universitet og medredaktør for A Cultural History of the Avant-Garde in the Nordic Countries 1950–1975.
Frida Forsgren, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Agder og leder av forskningsgruppen Modernism(s).
Lars Mørch Finborud, forfatter og kurator, står bak plateselskapene Plastic Strip Press (2006-2015), O. Gudmundsen Minde og Prisma Records
Symposiet ledes av Sigurd Tenningen, forfatter, kritiker og førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder.
Billettlenke kommer