Asger Jorn. Fortidens fremtid,1971. Tangen-samlingen. ©BONO/Asger Jorn
Grafikkens år 2025 – med Tangen-samlingen i sentrum.
2025 er Grafikkens år i Kristiansand – og markerer 50-årsjubileet til det kunstnerstyrte verkstedet Myren Grafikk. Kunstsilo feirer dette med Varige inntrykk – en stor utstilling som setter grafikken i sentrum, og som tar utgangspunkt i Tangen-samlingen, verdens største samling innen nordisk modernisme.
Her får du oppleve høydepunkter fra mer enn 100 år med nordisk grafikk – fra Edvard Munch og John Savio til Anna-Eva Bergman, Inger Sitter, Rolf Nesch, Kjell Nupen, Asger Jorn og mange flere. Verkene spenner fra poetiske raderinger til politiske tresnitt og nyskapende silketrykk – og viser hvordan grafikken speiler både tiden og kunstnerens hånd.
Tangen-samlingen: Et grafisk skattekammer
Kunstsilos samlinger rommer et omfattende spekter av grafikk – og det er denne bredden vi løfter frem i utstillingen. Her kan du fordype deg i alt fra detaljrike raderinger og eksperimentelle trykk til fargerike og ekspressive teknikker.
Gjennom Tangen-samlingen får du innblikk i hvordan nordiske kunstnere har brukt grafikk som en selvstendig kunstart gjennom flere generasjoner. Som kurator Ask Silva Selnes sier:
«Edvard Munch banet vei for å løfte grafikken som en egen kunstform.»
En som tok dette på alvor, var Rolf Nesch – en tysk kunstner med eksperimentell tilnærming til grafikk. Da han flyktet til Norge i 1933, skal det ha vært Munch som trakk ham hit:
«Et land som har en Munch, må være bra.» skal han ha sagt i en tale under mottakelsen av Lichtwarck-prisen i 1958.
Verkene hans er bredt representert i Tangen-samlingen, og hans påvirkning lever videre i arbeidet til blant andre Sigurd Winge og Henrik Finne.
En nordisk reise i trykk og uttrykk
Utstillingen gir et historisk blikk på hvordan grafikken har beveget seg over landegrenser og mellom uttrykksformer – fra illustrasjon og reproduksjon til politisk ytring og personlig utforskning. Den speiler samfunnsutvikling, teknisk nytenkning og kunstnerisk frihet i Norden gjennom over 100 år. Etter andre verdenskrig fikk grafikk stor utbredelse, særlig i Norden – i tråd med idealet om at kunst skulle være tilgjengelig for alle. Grafiske verk kunne trykkes i opplag og bli en naturlig del av hjem, skoler og arbeidsplasser.
På 60- og 70-tallet vokste det også frem flere kunstnerstyrte verksteder – blant dem Myren Grafikk i Kristiansand, etablert i 1975, og GRAS i Oslo. Disse ble viktige arenaer for kunstnerisk utvikling, kunnskapsoverføring og fagpolitisk kamp.